Byraaet
Byraaet har spesialisert seg på å forfølge og kreve betalig og erstatning på veiene av opphavsmenn, alt etter åndsverkloven.
For Norge har vi nå et klart opplegg for dokumentasjon av opphavsrett brudd og inndriving av krav knyttet til dette.
Ønsker man å hevde sin rett som opphavsmann er det liten vits å starte noen prosess om man ikke er villige til å ta den helt ut.
I 2011 ble en fotograf klar over omfanget av egne misbrukte bilder. Etter å ha fotografert Utøya 21. juli 2011 var et av disse bildene å finne på mer enn 1000 web sider. Når bildet dukker opp på en salgsfolder for et spill ”Drep så mange….”. Når bilder blir utgitt som postkort og vegg tapet. Store selskaper i utlandet legger inn egen logo på bilder. Da ble det klart, dette går ikke, nok er nok.
Åndsverkloven
Åndsverkloven regulerer rettigheter, blant annet for fotografi. Dette inkluderer eneretten til å framstille eksemplarer, ufravikelig rett til å bli kreditert.
Nyere bestemmelser er også at det ikke er lov å fjerne digitale merker, også de som kan være skjult i filen.
Bearbeidelse av bildefiler som klipping, merker som sirkler og piler, endring av fargene er heller ikke tillatt. Hvert enkelt av disse punktene gir opphavsmannen rett på erstattning.
Her finner du: Åndsverkloven
EXIF og skjult informasjon i bilder
I bildefiler, blant annet i jpg formatet kan det ligge mye informasjon om bildet. Deriblant navn på eier.
Det er ikke lovlig å endre eller fjerne denne informasjonen eller annen informasjon som ligger der.
Informasjonen kan ligge i flere formater, EXIF, IPTC og XPM. Ligger det ingen informasjon i bildefilen er likevel bildet beskyttet etter åndsverkloven.
I tillegg kan det ligge skjult sporingsinformasjon i bildefilen.
Selv bilder delt ut med presssemeldinger, kan være bilder det ikke er lov å bruke.
Ulovlig bruk av bilder
Fra flere fotografer hører jeg nå at de sletter sine bilder på nettet. De er lei av at bildene stjeles og de gangene de tar kontakt med brukerene av bildene så er det som regel kjeft og ubehageligheter.